FLYTTET BLOGG

Hei hei! Jeg har flyttet bloggen min! http://nataliemossum.wordpress.com/ Kom å les videre her!

The perfect kiss

Jeg er av en slik oppdragelse at man ikke skal "kiss and tell". Men hva med når man skriver en blogg om hverdagens små gleder, og man opplever å få det perfekte kyss? Hva gjør man da? Jo, da blogger man om det. :)

I frykt for å prøve å etterligne en viss Carrie Bradshaw skal jeg ikke utdype det så forferdelig mye. Men det er absolutt nevneverdig når man får det perfekte kysset og man plutselig føler seg som en 14-åring igjen. Når man får så mange sommerfugler i magen at det føles som om de bryter ut i sang og dans, og fremfører en egen liten versjon av "Hairspray" musikalen inni deg. Og at det eneste som virker fornuftig å gjøre i øyeblikket er å sette i et evig langt hvin.  #Den følelsen!!

Jeg skriver ikke dette for å skape spekulasjoner, men for å dele en enkel glede i livet. Jeg stemmer for at alle burde kysse mer!

Det er viktig å være en god kysser. Det er muligens mindre fokus på det blant gutter enn jenter. Men det skal dere vite gutter - Vi snakker om det! :)

Hvis noen er usikre på hvordan det skal gjøres...

Smil sa jeg!

Sommeren går alvorlig mot slutten, og skolen har begynt igjen
Som journaliststudent på Norges Kreative Fagskole har elevene i andreklasse som første oppgave å blogge. Siden jeg har en relativt ubrukt blogg liggende, tenkte jeg å ta opp tråden på den igjen. Jeg skal ikke blogge om mote, interiør, hundene mine eller hete kostholdstips. Jeg skal rett og slett blogge om de bittebittebittesmå gledene i hverdagen min, for å legge merke til de selv, og for at kanskje du som leser legger merke til dine egne.

Smil til en fremmed
Jeg satt på 12-trikken fra Majorstuen til Solli og kikket ut av vinduet. I det vi passerer en café får jeg øyekontakt med en ung kjekk mann inne på caféen. Vi ser på hverandre uten en mine i ansiktet i sikkert fem sekunder før vi begge ser vekk. Da fikk jeg en lysende idè. Hva om man begynner å smile til forbipasserende? Hva skjer da? Ikke for å være på sjekker`n, men for å møte mennesker med et annet utgangspunkt enn det man er vandt til. Og hvordan påvirker det meg selv og dagen min?

Jeg kan jo forstå at folk blir stresset når de møter dette trynet på vei hjem fra jobb...

Samme dag tuslet jeg nedover Bogstadveien og fikk øyekontakt med en voksen dame som jeg smilte skikkelig til. Haha... Hun ble jo helt satt ut og kikket rundt seg, før hun usikkert smilte tilbake. Videre nedover smilte jeg til en ung mann som tydeligvis ble veldig brydd, og brått startet en akutt samtale med kompisen sin. Lenger ned i Pilestredet smilte jeg til enda en mann i grå dress, som kom tuslende ut av en liten eksotisk matbutikk med en baguett i hånden. Og han smilte med ALLE tennene tilbake og nikket med hodet. Vel fremme hos min venninne vurderte jeg effekten av mitt "smileprosjekt", og må innrømme at dette absolutt påvirket dagen min til det positive.Og kanskje kanskje fikk også de menneskene jeg smilte til økt kvaliteten på dagen sin med 1 prosent. Jeg tenker å fortsette med dette for å se hva slags muligheter som kanskje byr seg. Kanskje møter jeg det mennesket som kan tilby drømmejobben eller kanskje får jeg halv pris på en sofa, eller en ny venn.

En ofring til gudene
På Bislett ligger det et bortgjemt thai-massasjestudio. Utenfor inngangsdøren, på trappen, pleier det alltid å ligge et brett med ofringer. Jeg er usikker på hvem de ofrer til, men uansett. Jeg tuslet forbi, stoppet opp og rygget tilbake. I mine øyne var det hysterisk festlig hva dagens ofring var.
På brettet sto det: To stearinlys i små fargerike holdere, noen blomster var spredd rundt på brettet, en bitteliten skål med kokt ris, toppet av et halvt egg med plommen opp, OG...! Et lite stativ i rødt glass med en skive (...) rullekake... Jeg må si at dette syns jeg var fantastisk morsomt! Det er ikke sikkert alle i verden deler min merkelige form for humor. Men å ofre rullekake til gudene sine, syns jeg er ganske morsomt da...

Det var vel dagens små gleder så langt.